For en tur!! Voldsomt mange herlige opplevelser!
(Ståle & Caroline - Jeg vil gjerne fortelle dette på søndag, så ikke les så nøye)
Kvelden 28. februar kom vi fram til Kabete Childrens Home i Nairobi. Dagen etter dro vi til slummen, Kibera, og besøkte en Frelsesarmeen-skole ved utkanten, og fikk guiding i området. det var ganske sterkt, men jeg mistenker det finnes langt verre deler av slummen..
Barnehjemmet.Neste dag reiste halvparten (inkl. meg) til Thika som er en by et stykke utenfor Nairobi. Vi bodde på FAs Variety Village, som er et senter som tilbyr fysisk/psykisk utviklingshemmet ungdom kurs så de skal lære seg et håndtverk å tjene penger på. Veldig fint opplegg. Vi hadde tre overnattinger. Det er ingen turister i Thika, så vi fikk en del oppmerksomhet, som de eneste hvite. Det var seriøst herlig og være i noe så ekte kenyansk. Dagene ble brukt til å male skolen, tusle i byen og henge litt med folket på Variety. Middag og frokost spiste vi hjemme til capt. Kenneth & capt. Beatrice, Frelsesarmekapteiner og sjefene. Masse god mat. Favoritten er chapati, pannekake-lompe-tortillalefse-lignende digg.
De hadde stor hage med masse grønnsaker og diverse. Ene maledagen kom de med en bøtte sukkerrør til oss. Det var seriøst godt!
Ca. på ekvator.
Senga mi på Thika. Våknet kl 6 hver dag av at alle elevene løp 5 ganger rundt skolen. Til og med noen på krykker. Så det ble tidlige kvelder...
Vi kjørte hode-skulder-kne-og-tå som underholdning siste kvelden.Bussturen tilbake til Kabete var mildt sagt spennende. Første kjørte det var en halvferdig motorvei, og vi kjørte ved en lastebil som hadde en last bestående av:
Flaskene var omtrent ikke festet og hoppet høyt over humpene, og var generelt svarte og i solsteiken. Men eksplosjonen uteble heldigvis. Så fikk vi motorstopp ca her:
Så måtte jeg flytte meg fra setet fordi sjåføren skulle åpne gulvet og helle vann over motoren. Bussen kjørte igjen men vi følte oss ikke helt trygge på stabiliteten, spesielt ikke når det plutselig oppstod heftig kø i lange oppoverbakker. Til slutt, nære Nairobi, ble det bråbremsing og ripe i lakken da vi og to andre biler skulle samme sted til samme tid i et kryss. Alt gikk bra til slutt og vi hadde det skikkelig gøy underveis.Så bodde vi på Kabete i tre netter til. Det var mye lek med barna, og jeg ble en kløpper på meningsløse ringleker på swahili. En annen minneverdig greie var da vi dro til downtown Nairobi for å være med på frelsesarmeens svære gudstjeneste der.
Dress code.For det første fikk vi bli med å se på utegudstjenesten som var like ved det største markedet og bestod av en sirkel av folk som klappet og sang, med en taler i midten. Brassbandet var også på plass marsjerte opp til innelokalene med marsjer og trommemarsjer og alt virket veldig kjent. Vi fikk selvfølgelig gå på rekker og marsjere bak dem midt i hovedgatene. Det var heftig.
Så var vi forberedt på et par timer med sang, swahili og hallelujah, sammen med flere hundre andre inne på gudstjenesten. Men etter bare en halvtime kom det en svær gruppe Frelsesarmekledde folk opp midtgangen og sang og hoiet. Vi skjønte jo ikke at det var noe feil, før vi så at noen begynte å gå og vi fikk forklart at dette var en demonstrasjon mot noen finansielle uenigheter innad i kirken. Så de kuppet rett og slett hele greia og gudstjenesten ble avlyst. Vi synes det var veldig spennende og like greit i grunn, men vertene våre ble litt ille berørt:P
Så var det tid for å kjøre ut til Masai Mara, savannene. Vi begynte å kjøre 8 om morgenen og var fremme ca halv 3. Men det er så mye å se ut vinduene, så alle kjøreturene var herlige.
Rift Valley, som begynner i Egypt visstnok. Majestetisk og minte om en flat Grand Canyon.
I Mara bodde vi på Basecamp Masai Mara. Det var telt med hotellstandard, med myggnettingutsikt over elv og savanne. Det var masse bavianer og marekatter i campen. Og gekkoer selvfølgelig, vi hadde gekkojakt på alle stedene vi var i i Kenya. Basecamp var herlig! Masse lyder om natten, masse herlig safari (kommer eget innlegg tror jeg) og hele greia var drevet av masaier. Etter mørket kom fikk vi ikke lov å bevege oss ut fra teltet uten følge av en masai, i tilfelle det var noe farlig der.
Verandaen. Satt gjerne der på kvelden med parafinlampen som lyskilde og koste oss. På andre siden av bakveggen på bildet var utedusjen vår. Nice med dusj i solnedgang!
Masaiene viste oss noe tradisjonell sang og dans/hopping etter middag ene kvelden. Stemningsfullt.
Masse nydelig å se på safari (flere bilder kommer)Dette er det herligste stedet jeg har vært. Alt var så ekte og det var så mye ro. Jeg bare levde og savnet ingen og ingenting.
Etter noen dager med dette herlige livet, kjørte vi tilbake til Nairobi for å teste Kenya Railways. Nattoget til Mombasa. Både stasjonen og toget var noe av det mest sjarmerende jeg har vært borti.
Det føltes som å være 50 år tilbake i tid. Knøttsmå sovekupeer for 4, og tre-retters tvilsom middag i en noe slitt resturantvogn. Natta var ikke like for, vi skulle fra 1800 moh. til havnivå og HØY luftfuktighet, så jeg var i rimelig shabby form hele neste dag, og ble på hotellrommet på Severin Sea Lodge. Ganske så luksuriøst hotell ved stranda i Mombasa. Så de siste dagene bestod av late dager, fine middager og en del farge. + at jeg fikk et dykk. (skulle være to, men jeg spøy etter det første og droppet det andre)Men det var fint det ene da! og den andre dagen fikk jeg snorklet og fridykket i veldig fint vann så det var herlig det og. 
Utsikten mot sjøen fra bassenget der vi solte oss.
Masse aper overalt. Aper og gekko. 
Så det var de store trekkene pluss noen detaljer. Jeg har mye mer å dele, men litt må jeg jo spare til jeg får fortelle muntlig også. Men for å oppsummere. Masai Mara var favoritten, og generelt det å kjøre rundt med minibuss/buss, høre på musikk, se på Kenya, og besøke masse spennende plasser, senter, skoler, kirker og sånn. Har aldri følt meg mer fri. Det var rett og slett inspirerende. De siste dagene, som var litt typisk turistgreie, satte nesten ingen spor. Hvis vi ikke hadde reist dit tror jeg jeg kunne fortsatt en god stund uten å savne hjem. Savne noe som helst. Det var helt spesielt. Men det var bra vi fikk noen dager i Mombasa, så vi kunne begynne å glede oss til å komme hjem og da, så det ikke ble så hardt å reise. En avslappende overgang til virkeligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar